Sertifiseringskriterier for:

IT OG KOMMUNIKASJON

Lansert 17. april 2024

Bakgrunn

Filer og programvare som krever mye lagringsplass, bidrar til å øke etterspørselen etter skybasert lagring på datasenter (eventuelt på lokale servere). Datasenter kan bruke både fornybar og ikke-fornybare energikilder, og avhengig av plassering har datasenteret ulik påvirkning på naturmangfold og arealbruk. Datasenter globalt bruker allerede mer enn to prosent av verdens elektrisitet, og bidrar til rundt to-tre prosent av verdens klimagassutslipp. Dette skyldes energiforbruk i drift av elektronisk utstyr, og spesialbygget kjølesystem. Datasenter har i dag en utfordring med å utnytte overskuddsvarmen. Den internasjonale telekommunikasjonsunionen (ITU) mener at IKT-bransjen må kutte sine klimagassutslipp med 45 prosent fra 2020 til 2030 for å kunne oppnå målene i Parisavtalen. Dette er det første målet for reduksjon av klimagassutslipp i IKT-bransjen som har blitt godkjent av Science Based Target Initiative (SBTi).

Datasentre har generelt stabil drift gjennom hele året, med tilsvarende stabilt strømforbruk som resulterer i overskuddsvarme. Dette gir en trygghet for andre virksomheter som trenger pålitelig varmetilførsel. Så mye som 80-90% av energiforbruket kan ende opp som overskuddsvarme. Utnyttelse av denne varmen kan føre til betydelige miljømessige og økonomiske fordeler. For eksempel ved å erstatte fossile energikilder med overskuddsvarmen fra datasenteret. Cirka 50 prosent av norsk energiforbruk er fra fossile energikilder.

Cirka 50 prosent av CO2-avtrykket til datasentre kommer fra energikonsumet (kilde: ATEA). Dagens servere er langt mer energieffektive enn de som er fem-ti år gamle (eller eldre). Et viktig tiltak er å sikre bærekraftig materialgjenvinning av servere, i tillegg til å ombruke komponenter der det er mulig.

I perioden 2017-2022 ble det gjort 44.000 inngrep i norsk natur, ifølge en kartlegging fra NRK. Til tross for at Norge har et stort areal, har noen typer natur blitt sjeldne og sårbare. Slik som rødlistede naturtyper, inngrepsfri natur, myr, strandsone, vassdrag og villreinområder. Dette er habitatene til mange utrydningstruede planter og dyr: 2752 arter er truet av utryddelse. Det åpnes byggefelt i snitt mer enn ti ganger om dagen i disse spesielt verdifulle områdene.

Kriteriene bidrar til flere av FNs bærekraftsmål:

🌍 7 Ren energi til alle, 🌍 9 Industri, innovasjon og infrastruktur, 🌍12 Ansvarlig forbruk og produksjon, 🌍 13 Stoppe klimaendringer og 🌍15 Livet på land.

De nye kriteriene for IT og kommunikasjon er utviklet av Miljøfyrtårn,

med gode innspill fra virksomheter i bransjen, bransjeorganisasjoner og Miljøfyrtårn-konsulenter:

Kriterium #2252 bærekraftige digitale tjenester (tema: styring)
Virksomheten skal ha

1) oversikt over hvordan digitale tjenester dere utvikler for kunder/brukere påvirker bærekraftig samfunnsutvikling.
2) mål og tiltak for å forbedre påvirkningen. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Kriterium #2253 energiforbruk i digitale tjenester (miljøtema energi)
Virksomheten skal ha mål og tiltak for å redusere energiforbruket fra digitale tjenester som utvikles for kunder/brukere. Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

Kriterium #2254 kommunikasjon om digitale tjenester (miljøtema offentliggjøring)
Virksomheten skal kommunisere klima- og miljøinformasjon om sine digitale tjenester til kunder/brukere.

Kriterium #2255 datalagring (miljøtema innkjøp)

Virksomheten skal ha tydelige føringer for innkjøp av datasentertjenester i sin innkjøpsrutine. Innkjøpsrutinen skal minimum stille krav til:

- energieffektivitet
- andel fornybar energi som brukes i drift
- hvordan overskuddsvarme gjenbrukes
- utnyttelsesgrad av overskuddsvarme
- behov for kjøling/utslipp fra kjølemedier (luft, væske, tofase)
- materialgjenvinning av servere
- ombruk av server-komponenter
- påvirkning på naturmangfold og areal med høy naturverdi i forbindelse med utbygging/opprettelse av nye datasenter


Kriterium #2256 datalagring (miljøtema energi)
1) Virksomheter som har egne lokale servere eller tilbyr datalagring til kunder (datasenter-tjenester), skal ha skriftlige mål og tiltak for å forbedre: 

- energieffektivitet
- andel fornybar energi som brukes i drift
- hvordan overskuddsvarme gjenbrukes
- utnyttelsesgrad av overskuddsvarme
- behov for kjøling/utslipp fra kjølemedier (luft, væske, tofase)
- materialgjenvinning av servere
- ombruk av server-komponenter 

Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

2) Virksomheter som  er i prosess med å opprette nye datasenter eller bygge ut eksisterende areal for datalagring, skal ha skriftlige mål og tiltak for å for

bedre sin påvirkning på naturmangfold og areal med høy naturverdi (f.eks. matjord og myrområder). Alle tiltak skal ha en ansvarlig person og tidsfrist.

 

To nye kriterier om IT-utstyr for kriteriesett Grunnskole/SFO og Videregående skole/Folkehøgskole: 

Kriterium #2257 Innkjøp av nettbrett og bærbare datamaskiner
Virksomheten skal ha tydelige føringer for innkjøp av nettbrett og bærbare datamaskiner i innkjøpsrutine(r) som benyttes i konkurransegjennomføring. Innkjøpsrutinen(e) skal minimum stille krav til:

- bruk og vedlikehold
- reparasjonsmulighet
- ombruk og gjenvinning

For innkjøp av nettbrett skal det også stilles krav til:

- holdbarhet på nettbrett
- holdbarhet på batteri
- tilgjengelighet av operativsystemoppgraderinger
- tilgang for profesjonelle reparatører til software eller firmware som er nødvendig for erstatningen

Kriterium #2258 Bruk og avhending av nettbrett og bærbare datamaskiner
Virksomheten skal ha:

  1. oversikt over hva dere eier og leaser av nettbrett og bærbare datamaskiner
  2. en person som er ansvarlig for å vedlikeholde oversikten
  3. rutine for nettbrett og bærbare datamaskiner, som gjør rede for:
    • bruk- og vedlikeholdspraksis
    • reparasjonsmuligheter
    • internt ombruk i kommuneorganisasjonen
    • ombruk hos andre virksomheter (hvis relevant)
    • innsamling til forsvarlig og godkjent avhending av EE-avfall
    • on-/offboarding

 

Målgruppe

  • Virksomheter som utvikler og selger programvare
  • Virksomheter som tilbyr tjenester innen informasjon- og kommunikasjonsteknologi
    • Eksempel: IT-konsulentselskaper som tilbyr skytjenester og datadrevet innovasjon
    • Eksempel: Virksomheter som lager reklame- og kommunikasjonstjenester gjennom tekst/design/foto/video/lyd
  • Virksomheter som tilbyr datalagring til kunder eller forvalter intern datalagring
  • Virksomheter som har overordnet ansvar for IT-utstyr, IT-systemer, vedlikehold av IT og IT-drift
    • Eksempel: Kommunale IT-avdelinger som drifter og vedlikeholder digitaliseringen av kommunen
    • Eksempel: Private/statlige IT-avdelinger hos konsern eller store virksomheter
  • Virksomheter som gjør etterarbeid knyttet til produksjon av film, video og TV


    Les mer om lanseringen og faglig samarbeidet (17. april 2024)



Virksomheter som selger/leaser ut IT-utstyr skal legge til kriteriesett Handel.

Virksomheter som kun tilbyr trykkeritjenester, skal bruke kriteriesett Trykkeri og profilering (tidligere Grafisk bedrift).

Virksomheter som driver med kryptoutvinning kan ikke sertifiseres.



Eksempler på relevante næringskoder:

62.010  Programmeringstjenester

62.020  Konsulentvirksomhet tilknyttet informasjonsteknologi

70.220  Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning

63.110  Databehandling, datalagring og tilknyttede tjenester

73.110  Reklamebyråer

74.102  Grafisk og visuell kommunikasjonsdesign

59.120  Etterarbeid knyttet til produksjon av film, video og fjernsynsprogrammer

 

Verktøy

Det er utviklet flere nye verktøy:

  • Faktaark om IT-utstyr og digitale tjenester
  • Faktaark om økodesignkrav for IT-utstyr
  • Eksempler på tiltak og eksterne lenker som skal hjelpe virksomheter med å oppfylle kriteriene

Takk!

Utviklingen av det nye kriteriesettet «IT og kommunikasjon» har involvert mange aktører for å inkludere ulike perspektiver og behov. Miljøfyrtårn har fått nyttige innspill fra kunder, konsulenter, sertifisører, fageksperter og bransjeforeninger. De har bidratt i form av å delta i referansegruppe, gitt løpende tilbakemeldinger eller høringsinnspill. Vi har fått god hjelp til å definere bransjens miljøaspekter, vurdere kriterier og definere indikatorer.

Tilbakemeldingene har også resultert i to nye sertifiseringskriterier for grunnskole og vgs.
 Sluttresultatet blir alltid best når vi utvikler produktet sammen. 

Vi ønsker spesielt å takke: 

  • ATEA 
  • Oslo kommune 
  • Asplan Viak 
  • TietoEvry 
  • Advania 
  • DFØ 
  • IKT-Norge 
  • Norsirk 
  • Miljøfyrtårn-konsulent og sertifisør Sven Collett 
  • Nosleeptillbrooklyn 
  • Ringerike kommune 
  • 12YEARS, Petter Gulli 
  • Agder Fylkeskommune 
  • Bouvet 

Innspill, tips eller forbedringsforslag?


Kontakt seniorrådgiver, Stine Vintervoll: [email protected]

Video Poster Image